Under Construction...

En helt vanlig dag

2007-09-06T22:15:00.000+02:00

Det er en helt vanlig dag i Kampala. En helt vanlig dag på Mulago Hospital. En helt vanlig dag på fødeavdelingen for en medisinstudent. Vi kommer inn på fødestuen. Inne i rommet står det seks seger på rekke. Jeg må ta et ekstra skritt for å unngå å tråkke på rester av en morkake som ligger på gulvet. Det fødes i andre enden av rommet. Legen fortsetter med undersøkelsen i seng nummer fem. Plutselig blir det økt aktivitet i nabosengen. "Sauer! Sauer! It is time! It is time!", hyler dama mens et lite hode begynner å komme til syne. Jordmoren skynder seg langsomt. Hun har fått på seg hanskene når hodet er nesten ute. Navlestrengen er rundt halsen. Det ropes på legen. Legen kommer til, ungen blir dratt ut. Ingen skriking ingen sparking- det var visst forventet. Kvinnen var satt opp på liste for "akutt keisersnitt" for flere timer siden på grunn av svangerskapskomplikasjoner, men listen er lang. Hun fødte en død unge før hun fikk kommet inn til keisernitt. Ungen pakkes inn i stoffrester og legges på en tralle på gangen.
På operasjonssalen opereres det på spreng.

Lunsjpausen er over. Jeg går tilbake til fødeavdelingen for å se på fødsler. Tråkker over damene i gangen som ligger og venter på å slippe inn på føderommet. Tråkker over morkake restene som fortsatt ligger på gulvet og inn i det lille rommet fylt av kvinner, skrik og lukt av kroppsvæsker. Det ligger kvinner på alle sengene. Vi går inn for å vente på at jordmoren skal komme. "Doctor, Doctor!" ropes det fra den ene sengen. "Doctor, doctor" ropes det fra nabosengen. Jeg ser meg rundt. Ingen "doctor" å se bortsett fra meg og de andre to studentene. "Doctor, doctor!" ropes det igjen. Vi kikker mot sengene hvor ropene kommer fra. De føder. Fortsatt ingen jordmor å se. I løpet av et minutt blir jeg både doktor og jordmor. I hendene holder jeg en unge. Den skriker og sparker. Heldigvis! Så var det denne navlestrengen som visstnok skal kuttes. Jeg binder rundt strikken som er rester av en hanske, og prøver å finne noe å kutte med. Jormoren kommer inn. Rolig. Ser på oss som holder de to ungene. Kommer bort og kjefter. Var visst dårlig avnavling, "selvfølgelig skal navlesnoren være 1 cm lenger. Det burde jeg vite."

Vi tørker det meste av blodet av moren før hun sendes ut på gangen igjen. En ny kvinne kommer inn med plast"duk" til å ligge på. Ungen bæres ut til veiing. Jeg følger etter i lettere sjokk tilstand, og blir stående å lene meg inntil veggen mens jeg prøver å samle meg. En sykepleier kommer forbi. "Babyene ligger der inne", sier hun og peker før hun forsvinner ut på gangen.

Jeg står et kvarter inne hos de nyfødete babyene som ligger alene på "akuttrommet". Trekker forsiktig gardin restene som en av babyene er pakket inn i til side for å se det lille ansiktet. Tester ut gripe refleksen ved å putte lillefingeren min inni de små hendene. Hører på små skrikingen og smattelydene mens det sakte går opp for meg at jeg står foran fire nyfødet under. Pulsen roer seg litt. Så det er faktiske det jeg har vært med på i dag.
En mor kommer og henter et av barna, hun skal hjem. Det skal jeg og. Jeg tar med meg veska og hodet fult av inntrykk og går. En helt vanlig dag på Mulago Hospital er over.

The Last Queen of Scotland

2007-08-20T20:49:00.000+02:00

Det var vel ikke akkurat det den filmen het, men jeg har ikke sett den, så bruker det som unnskyldning. Jeg ankom Uganda i går, og som ellers blir jeg straks mer mobil og data aktiv med en gang jeg er langt hjemmenfra og savner alt og alle. Jeg skal ikke være livlegen til Ugandas president (heldigvis!), men de neste 6 ukene skal jeg traske rundt på Mulago Hospital og lære mest mulig om barnesykdommer, gynekologi, fødselshjelp og psykiatri. Artig=)

De neste 6 ukene skal jeg og bo sammen med 8 andre fra kullet mitt i en leilighet, dele soverom og sloss om å kommer først på do (tar sikkert baare noen dager før alle har diare`), så her er det duket for intriger og konflikter. Vi har tenkt å legge opp filmingen av opphpldet som et Big Brother show, så følg med så skal du få vite hvordan har det i "Big Brother Uganda"!

Blogg Sisten

2007-03-22T13:12:00.000+01:00

Jeg har blitt "dobbelt-tikket" i blogg-sisten (eller blogg-tikken om du vil). Det står ingenting om hva som skjer da i reglene, så jeg går ut i fra at jeg følger de samme reglene som de som bare er tikket en gang:

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon."

6 rare ting ved meg:
1. Jeg liker egentlig ikke kokte poteter.
2. Jeg synes (fremdeles) det er veldig gøy å leke-slåss. Burde vel egentlig ha vokst fra den aktiviteten, men har fortsatt slåsskamper med min lillebror hver gang vi møtes. Det må vel nevnes at det var litt gøyere da vi var yngre - for da pleide jeg å vinne..
3. Lange joggeturer er en av de tingene jeg liker best å gjøre når jeg skal slappe av.
4. Jeg snakker før jeg tenker. Ok; vet dette er ganske vanlig, men jeg gjør det altfor mye. Dette har blant annet ført til at jeg blir mobbet på stuidet for kommentarer som " Visste dere at tarmen er 7km lang?", og har nok og ført til at jeg har rykte på meg for å være "veldig frekk til å være jente".
5. Jeg har telefon skrekk. Jeg kan for eksempel utsette i ukesvis og ringe til likningskontoret for spør om nytt skattekort. Denne skrekken er så utbredt at den også har fått konsekvenser for mitt forhold til internett. Jeg har generell angst for å bestille biletter på internett, shoppe på nettet og svare på mailer.
6. Noen ganger er jeg så lykkelig at jeg ikke klarer å stå/ligge stille. Jeg bare må hoppe, sprelle eller løpe et par skritt. Dette fenomenet forekommer bare når jeg er alene, som når jeg går tur alene eller når jeg har lagt meg om kvelden.

Ok; jeg tikker: Lise, Else-Linn, Thomas, Marie, Eivind og Hildegunn

Kristin gjør ting hun ikke kan

2007-03-08T21:28:00.000+01:00

Det er ikke bare Harald og Thomas som gjør ting de ikke kan. Jeg er for tiden i Hemsedal og jobber som frivillig på KRIK høyfjellsenter, i tillegg til dette holder jeg på å sette Norgesrekord i å prøve meg på ting på ski som jeg ikke kan. Læringskurven kunne nok vært brattere hvis jeg selv kunne bestemme. Men det er bare å innse at min motoriske gullalder var over for ca 20 år siden, så det er vel bare naturlig at ting tar litt lenger tid. Her kommer en liste over hva jeg hadde tenkt å lære meg før jeg kom hit.

Ski mål for oppholdet:
lære 180
lære 360
lære å grabbe
tørre å kjøre på de store hoppene i "rød parken"
prøve å ha kontroll når jeg kjører på de store hoppene i "rødparken"
lære å raile...dvs først tørre å raile
lære å skjøyte (her er det snakk om på langrennski...)

Det kommer nok ikke som et sjokk, men jeg er ikke spesielt god i å kjøre park. Faktisk så har jeg aldri kjørt noe særlig park før jeg kom til Hemsedal. Det har derimot mine kjære frivilligekollegaer og nye venner her oppe; Henrik, Anne Marit og Audun. De er ikke bare litt flnke til å kjøre park - de er veldig flinke. Så nå har jeg hengt på dem i to uker for å prøve og snappe opp litt tips. Dette funker til en hvis grad, det finns bare et par negative ting med det: at jeg konstant sinker de andre, at jeg er kronisk dårligs i alt på ski...og at jeg er livredd for å slå meg mesteparten av dagen.

..."men, men" har jeg tenkt; jeg er ihverfall flink til å kjøre løsssnø, og det går ikke å være flink i alt=) Denne illusjonen raknet til de grader på tirsdag da jeg pumpet pudder sammen med de andre som var skiinstuktører for Nordfjord folkehøgskule denne uka. Kan si jeg ble frakjørt for å si det sånn... og hvem var det de måtte vente på? Hvis du svarte Kristin på det spørsmålet er det riktig svar. Jeg har derfor i løpet av dennne uka gått fra en "Løssnøkjører som prøver å lære jibbing", til å være en telemarkkjører som prøver å lære løssnøkjøring og jibbing. Greit å få justert litt på selvinnsikten=)Så nå står løssnø kjøring i skog og på lista...

Skulle ønske at jeg nå etter 16 dager kan skryte på meg at jeg hat lært meg ihvertfall halvparten av ferdighetslista mi-det hadde vært løgn. Så her kommer den foreløpige lista:

Ski-ting Kristin (nesten) har lært seg:
hopper 180 på små hopp (men ofte blir det bare 170)
tørr å hoppe på noen av de store hoppene i rød parken
har begynt å kjøre over railen (kan vel ikke akkurat kalle det ekte railing ennå)
kjørte ned en trapp på ski (dette var kun pga gruppepress, og stod ikke på den opprinnelige lista)
har fått skjøyte intruksjon en dag av Tarjei

Flaks for meg at dette ikke er kun er en konkurranse med meg selv, hvis ikke hadde jeg ligget dårlig an. Hvis jeg lærer meg noen fantastiske triks i løpet av uka kommer jeg sikkert til å legge det ut med bilde. Hvis ikke det kommer noe mer oppdateringer om ferdighetene mine er det A) fordi jeg har fått ødelagt all form for selvtillit og ikke orker å skriver mer om det, eller B) Jeg ikke gidder å bruke tid på å legge det ut på bloggen.

Dagens motto 1: Du må gjøre minst en ting hver dag som du er redd for for å volse som menneske!
Dagens motto 2: Even though something is hard for you, doesen`t mean it`s impossible!
Dagens motto 3: No guts no glory!
Dagens motto 4: All glory comes from daring to begin!

Bevar ditt hjerte

2007-02-02T18:22:00.000+01:00

Jeg blir stadig vekk overrasket over hvor forut for sin tid Bibelen er: "Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det." Er det noe som virkelig er blitt inn de siste årene så er det å ta vare på hjertet sitt: Du skal ikke røyke, husk å ta tran, (eller aller helst selolje), tren regelmessig, ikke spis majones eller andre ting som inneholder mettet fett, drikk gjerne vin i moderate mengder ( et glass om dagen har visst best effekt), husk frukt og grønnsaker for da får du i deg nok antioksidanter, og for all del vær forsiktig med hvem du velger til å være foreldrene dine! Dårlige gener for hjerte- kar sykdom er kanskje det værste du kan ha. Med det er du kort sagt en tikkende bombe; du kan trene og spise så sunt du bare vil - å likevel få hjerteinfarkt!

Stress...? Ja litt. Det er kanskje litt vel overfokusering her, men det er for all del lurt å ta vare på kroppen sin! Jeg holder på å pløye igjennom utallige sider om hjertesykdommer for tiden, og kort oppsummert så overlever vi ikke uten et relativt greit fungerende hjerte. Får du først hjerteinfarkt, kan du få hjerte svikt, og får du hjertesvikt på venstre side så kan du få lungestuvning- da blir du tungpustet ved aktivitet. Utvikler dette seg kan du bli tungpustet selv når du sitter helt stille. Lungestuvning kommer pga økt trykk i lungearteriene, dette vil videre gi høyresidig hjertesvikt. Og da er du for lengst inne i den "vonde sirkelen"; med generelle ødemer, leverstuvning og vekt økning. Og er det noe vi ikke skal i dagens samfunn så er det jo å gå opp i vekt...

Men det jeg lurer på er engentlig om det var majones avhold og trening Bibelen hovedsaklig hadde i tankene? Ikke det at vi ikke skal ta vare på hjertet fysiologisk, men er det ikke noe her som kommer helt i skyggen av helse og kostholds hysteriet...? "Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det..." Når skal vi begynne å bli hekta på å fylle hjertene våre med gode ting, gode gjerninger og medmenneskelighet, kort sagt sette Gud først? Når blir det overskrifter i Henne, KK, og diverse Shape Up magasin som gir seg ut for at de skal hjelpe oss til å finne det gode liv?

Jeg for min del har et større problem med å fylle hjertet mitt, og fokuset mitt, med de rette åndelige tingene og verdiene enn ikke spise majones og røyke. Det står videre i ordspråkene: "Legg merke til de spor du skal følge, og hold hele veien stø kurs!" Og det er så vidt jeg har skjønt har det noemed å følge etter Jesus og lære av ham: tids prioritering, hjelpsomhet, tilgivelse og fokus. Hva vil jeg skal prege livet mitt?
For tiden går 50% av døgnes timer med på skolen. Det gjør litt for mye med hjertetfokuset mitt. Når ble det å stå på patologi eksamen viktigere enn å ha tid til å bry seg? ...og det å lese to timer ekstra viktigere enn å gå på møte?
Det er en av grunnene til at jeg trenger venner; slik at når at jeg blir for opptatt av andre ting til å bevare hjeret mitt, er det folk som står og viser meg veien tilbake på rett spor.

Det snør!

2007-01-23T14:26:00.000+01:00

Det er snø i Bergen i dag=) Så da er det håp for ski sesongen 2007! Her kommer noen bilder fra Romsdalen og Skålatårnet for å varme opp psykisk til årets turer...Gleder meg!

Happy x-mas!

2006-12-26T16:04:00.000+01:00

And so this is christmas?, er et spoersmaal jeg har spurt meg selv en del ganger de siste dagene. For det jeg opplever naa er alt annet ennn det jeg forbinder med jul. De siste ti dagene har jeg vaert i oest afrika, og her er det lite av gloegg, pepperkaker, julemat, og god norsk julemusikk. Det eneste som spilles her er synteziser versjonen av Oh christmas tree, og alle muslimene paa Zansibar gaar rundt aa sier Jambo, Happy X-mas! for aa proeve aa faa deg til aa kjoepe noe i sjappa de har. Nei det er ikke som hjemme!

Jeg har alltid likt aa tenke om meg selv at jul for meg det er at vi feirer at Jesus ble foedt. Alt det andre rundt er koselige tradisjoner som er gode aa ha, men ikke avgjoerende for aa faa en fin jul. Helt erlig var det ikke akkurat det samme jeg satt aa tenkte da vi sent lille julaften ankom Zansibar og ble kjoert langt innover oeya av noen mistenkelige pirat taxi folk: Det kom nok ikke til aa bli jul i aar...

...men det ble jul! Tro et eller ei! Ikke som hjemme, ikke med mange gaver, ikke med kirkegang, ikke med julesanger, ikke den spesielle julemat lukten, ikke med hele familien...men det ble jul. Da jeg sammen med Thomas, Andreas og Torgeir satt leste juleevangeliet og ba mens vi ventet paa maten paa en beach restaurant julaften kveld - ble det jul. Denne jula ble virkelig Jesus bursdag feiret. Det var det eneste vi hadde av alt det som er julete hjemme, men det er det viktigste! Jeg kan vel med haanden paa hjertet si at jul i afrika ikke blir en tradisjon, saa har jeg nok godt av aa foele hva virkelig jula dreier seg om=)

Gutter er gutter...

2006-10-04T14:56:00.000+02:00

Hvis noen tror at jeg ikke er en typisk forsker, så må dere tro om igjen. I helga utførte jeg med hjelp fra tre venninner forskning på høyt nivå. Det er jo engagang sånn at man ikke får ære og berømmelse for et resultat før det er publisert, så her kommer resultatene.
Tema for studien var sms flørting/innbilskhet. Problemstilling var om det er noen forskjell på sms flørting og innbilskhet mellom gutter bosatt på Østlandet kontra Sørlandet.
Metode: Forsøkspersonene bestod av 4 nesten tilfeldig utvalgte gutter og om ikke studien ble utført dobbelblindt så ble den nesten utført blindt... 4 randomisert utvalget gutter mottok sms fra en av tre jenter. La oss for enkelthets skyld kalle guttene: H, T, I og Y. I og Y er bosatt på Østlandet.

Tekstmeldingene var av type:
1) Hei X! Takk for sist! Det var utrolig koselig å være med deg, håper vi kan gjennta det!
2)Hei X! Veldig koselig å treffe deg i sommer. Du har utrolig deilig rumpe!Håper vi kan møtes igjen en dag!
3)Hei X! Utrolig kjekt å være med deg den kvelden. Synes du er veldig kjekk når du spiller gitar!

Meldingene ble sendt ut mellom 23 og 00. Ingen av meldingene hadde avsender, og gutten som mottok meldingen visste ikke hvem jenta han fikk melding fra var. Målet for oss var å se om det ble respons, hva responsen var og om det gikk an å avgjøre hvilke type gutter som gav en spesiell respons.

Resultat
Gutt I svarte allerede samme natt: Meldingen begynte med "Takk det samme!" selv om gutten aldri hadde møtt jenta. Neste dag ringet han til meg å lurte på om jeg visste hvem ei jente i Bergen var som han hadde fått melding fra. Han visste ikke vem det var, men trodde ikke at det var tull.
Gutt Y ringte til meg å lure på om jeg visste hvem ei jente i Stavanger var..han haddde nemlig fått en useriøs melding-og lurte på om jeg stod bak. Jeg løy og sa at jeg ante ingen ting. Gutt Y skrev senere samme kveld meldinger til jenta.
Gutt H svarte aldri
Gutt T svarte aldri

Konklusjon Selv om det her ikke er entydig svar ser vi en tydelig tenden til at gutter bosatt på Østlandet generellt er mer interessert i sms flørting og mer innbilske enn gutter på Sørlandet. Vi vet ikke hvorfor guttene på Sørlandet ikke svarte, men velger å tro at det er enten fordi de skjønte det var noe tull, fordi de trodde meldingen var sendt feil siden de ikke visste hvem jenta var, fordi de er kristne eller fordi de generellt ikke er opptatt av jenter. Guttene på Østlandet derimot, med gutt I som utmerker seg spesielt, gir inntrykk av at han vet hvem jenta er, selv om han ikke gjør det. Er dette kun fordi han er klar for en flørt?
Hvorfor vi ser disse tydelige landsdels skillene kan muligens skyldes det moralske forfallet som mange unge gjennomgår når de flytter til hovedstaden. Har virkelig denne gruppen fallt så dypt at "Feste, drikke, pule, sloss-siviløkonomer det er oss" er blitt mottoet?

Vi føler vi fant ut mye interessant med denne studien, men den har og som dere ser åpnet for nye spørsmål. Det er derfor mulig det med tiden blir et lignende oppfølgingsstudium.

Ikke bare legge dager til ditt liv...

2006-06-04T09:36:00.001+02:00

...men liv i dine dager.

Det er noe som absolutt ikke stemmer. Hva som har kllikket er jeg litt usikker på, men noe er det! Det er jo allmen kjent at "alt har sin tid". Den normale "merkedag-syklusen" har i følge mine kilder alltid vært at først kommer det en periode der man går i konfirmasjoner, så bryllupp, barnedåp, for så nok en gang gå i konfirmasjoner (denne gangen til nieser og nevøer), så bryllupp og til slutt begravelser. Jeg er for tiden inne i den værste bryllupps perioden, dette året blir det ny rekord med 6stk, og så sniker det seg inn en begravelse. Jeg trodde det skulle komme senere: etter dåps og konfirmasjons perioden. Det passer ikke med begravelse så tidlig...

Hege døde på tirsdag. Eller sagt med andre ord: dro hjem til Gud, dro til himmelen, sovnet stille inn.. Men det betyr akkurat det samme. Hun er død. 26 år ung. Hadde akkurat har 2 månders bryllupsdag.

Hege er en av de personene jeg kjenner som jeg forbinder mest med liv. Det var alltid mye liv rundt Hege. Kanskje fordi hun lo så mye, kanskje fordi hun snakket veldig høyt, kanskje fordi hun var veldig positiv og fordi hun var opptatt av å få mest ut av hver dag, hver ferie og hvert semster.
Hun er rangert som "den beste jenta vi vet om på ski", av guttene i Bergen. Hun har gått utallige år i korps og storband, var veldig flink på saxofon, har reist, vært 4 mnd på tur i Alaska, var brefører, vært mye med i Røde Kors, flink til å klatre, tur leder i Krik-Villmark, vært mye på fjellturer og opptatt av et allsidig friluftsliv. I tilleg var hun flink til å sitte i sofan og nyte en kopp kaffi (eller en kanne) mens hun leste avisen. Eller drikke kaffi og prate. "Kom å sett deg, Kristin! Du må roe ned litt..", kunne hun fint finne på å si. Det var viktig å leve langsomt, nyte øyeblikket, og samtidig få mest ut av hver dag. Kort sagt: Hege var flink i det meste, og en person jeg sikkert kunne vært litt misunnelig på hvis ikke det hadde vært for at hun var venninna mi.

Det er typisk Hege å være sløv; hun snakket til og med sløvt, og noen ganger tok det litt tid før hun fikk med seg ting. Om man ikke vet forskjell på PMS og MBD i en alder av 20 år er kanskje ikke så farlig... Hun skulle bli bistandsarbeider og redde verden (ihvertfall en del av den). Hun hadde så mange planer: om turer,utdanning og konserter til inntekt for folk i nød.

Jeg tror Hege virkelig haddde skjønt det med å legge liv i dagene sine. Hun gjorde det mens hun var frisk, og hun fortsatte å gjøre det mens hun var syk. Hun stoppet ikke med å gå på tur, hun bare tilpasset seg omstendighetene. Og dager der andre bare ville holdt senga på grunn av mangel på krefter, dobbelt syn, svelgevansker, kvalme og slapphet, skulle Hege ut å gå. Det var ikke alltid den var langt, men ut skulle hun: rundt sykehuset, langs vannet, i korridoren på sykehuset eller rundt "nullen" (=Hege utrykk for kvartalet) Hun stod og fiska mens Asmund klatra, da hun var blitt for svak selv til å klatre. Frisbi og jogging ble erstattet med bocca i sykehusparken, og hun var som regel flinkere enn meg selv med lapp for ett øye og muskelsvinn. Hun stoppet ikke å leve selv om hun visste hun snart kunne dø. Det beudrer jeg henne enormt for!

"Vi møtes igjen!" sa Hege siste gang vi snakket sammen. Det er godt å vite! Men det gjør ikke at jeg ikke kommer til å savne Hege. Veldig. Hun døde altfor tidlig, men hun kommer fortsatt til å være med på turer, i samtaler og i sofan med kaffi koppen fordi minnene om henne lever.

Jeg gruer meg litt mindre til å dø nå, fordi jeg har ei god vennine som har sjekket ut Himmelen til jeg kommer. Hun kan vise meg rundt, ta med med på nye stier, vet hvor de beste nedkjøringene er og kan sikkert introdusere meg for Abreham, Moses og Peter når jeg kommer. Forhåpentligvis er det en stund til. Den tiden skal jeg bruke til å prøve og " ikke bare legge dager til mitt liv-men liv i mine dager!"

Stud. med

2006-05-26T20:00:00.000+02:00

I dag har dagen min gått med til å kikke ned i halsen, kikke inn i nesa, kikke opp i nesa, kikke inn i ører.. det medfører en del brekninger for den personen jeg gjør dette på. Etter jeg var ferdig med det har leg lest om alt det jeg på denne måten egentlig er i stand til å se..men selvfølgelig ikke så. Til opplysning kan jeg fortelle at det er begrenset gøy å kikke inn i nesa på folk, spesielt når det er fint vær ute og jeg heller kunne ha vært å klatra. Men, men noen må holde Norge i gang!

På nett..

2006-05-26T01:46:00.000+02:00

Kristin før hun fikk blogg:

Utrolig men sant... Kristin Wennesland har fått seg blogg!!Jeg tipper Ivar kommer til å falle av stolen når han får vite dette, og min kjære søster kommer til å tro at jeg lyver.

Etter uttalelser som; "du er mindre mobil tilgjengelig enn bestemora mi, og hun har ikke mobiltelefon en gang" (sitat Ivar), "Du svarer ALDRI på meldinger" (sitat Klara, Else Linn, Marianne, og en del andre), "Tar du aldri telefonen?!" (sitat mor) og " Du er den minst tekninske personen jeg kjenner" (sitat Klara) så har jeg da endelig kommet et steg på veien mot " å følge med i tiden og forvente effektivitet". Jeg har skjønt at skal jeg greie å holde på mine fjerne og nære venner, og ikke minst holde på "interessant og hot" stempelet, må jeg ihvertfall prøve å være litt på nett. Så nå kan de som ikke får tak i meg på telefon ha en liten mulighet til å holde seg oppdatert på hva som skjer i mitt interessante liv via bloggen.

..tar et lite forbehold om at jeg kanskje kommer til å gå lei av å legge ut saker på bloggen...viktig og ikke skru opp forventningen for mye!
Sannheten er jo den at jeg blir irritert og sur bare jeg går inn på data salen på skolen. Med en gang jeg logger meg inn på datan raser tusen tanker igjennom hodet mitt om hva jeg heller vill ha brukt tiden min til:vært på ski,gått på tur, jogga ,vært med venner, gjort ferdig noen eksamensoppgaver-sånn at jeg kan gå tidligere hjem og gjøre noe av de førstnevnte tingene. Kort sagt: jeg blir rastløs av å sitte foran en data!

Jada jada!Jeg vet at alle andre klarer det helt utmerket,mange synes tom at det er fantastisk gøy å sitte foran en data i timesvis, sånn som alle siviløkonom vennene mine som utdanner seg til å sitte foran en data skjerm. Og joda, det har falt meg inn at det kanskje er jeg som er litt unormal. Kan være en gen feil? Hvem vet, det er utrolig mye som er genetisk betingetfor tiden! Kanskje jeg er første tilfell av anti data og mobil syndromet? Skal vurdere og gen teste meg sånn at hvis det er tilfellet kan unngå å videeførede genene...

Uansett: Velkommen til Kristin`s Blogg!
-skal sies at jeg har fått litt hjelptil å komme igang..

Kristin etter...