Under Construction...

If something is hard for you to do, doesen`t mean its impossible

Thursday, September 06, 2007

En helt vanlig dag

Det er en helt vanlig dag i Kampala. En helt vanlig dag på Mulago Hospital. En helt vanlig dag på fødeavdelingen for en medisinstudent. Vi kommer inn på fødestuen. Inne i rommet står det seks seger på rekke. Jeg må ta et ekstra skritt for å unngå å tråkke på rester av en morkake som ligger på gulvet. Det fødes i andre enden av rommet. Legen fortsetter med undersøkelsen i seng nummer fem. Plutselig blir det økt aktivitet i nabosengen. "Sauer! Sauer! It is time! It is time!", hyler dama mens et lite hode begynner å komme til syne. Jordmoren skynder seg langsomt. Hun har fått på seg hanskene når hodet er nesten ute. Navlestrengen er rundt halsen. Det ropes på legen. Legen kommer til, ungen blir dratt ut. Ingen skriking ingen sparking- det var visst forventet. Kvinnen var satt opp på liste for "akutt keisersnitt" for flere timer siden på grunn av svangerskapskomplikasjoner, men listen er lang. Hun fødte en død unge før hun fikk kommet inn til keisernitt. Ungen pakkes inn i stoffrester og legges på en tralle på gangen.
På operasjonssalen opereres det på spreng.

Lunsjpausen er over. Jeg går tilbake til fødeavdelingen for å se på fødsler. Tråkker over damene i gangen som ligger og venter på å slippe inn på føderommet. Tråkker over morkake restene som fortsatt ligger på gulvet og inn i det lille rommet fylt av kvinner, skrik og lukt av kroppsvæsker. Det ligger kvinner på alle sengene. Vi går inn for å vente på at jordmoren skal komme. "Doctor, Doctor!" ropes det fra den ene sengen. "Doctor, doctor" ropes det fra nabosengen. Jeg ser meg rundt. Ingen "doctor" å se bortsett fra meg og de andre to studentene. "Doctor, doctor!" ropes det igjen. Vi kikker mot sengene hvor ropene kommer fra. De føder. Fortsatt ingen jordmor å se. I løpet av et minutt blir jeg både doktor og jordmor. I hendene holder jeg en unge. Den skriker og sparker. Heldigvis! Så var det denne navlestrengen som visstnok skal kuttes. Jeg binder rundt strikken som er rester av en hanske, og prøver å finne noe å kutte med. Jormoren kommer inn. Rolig. Ser på oss som holder de to ungene. Kommer bort og kjefter. Var visst dårlig avnavling, "selvfølgelig skal navlesnoren være 1 cm lenger. Det burde jeg vite."

Vi tørker det meste av blodet av moren før hun sendes ut på gangen igjen. En ny kvinne kommer inn med plast"duk" til å ligge på. Ungen bæres ut til veiing. Jeg følger etter i lettere sjokk tilstand, og blir stående å lene meg inntil veggen mens jeg prøver å samle meg. En sykepleier kommer forbi. "Babyene ligger der inne", sier hun og peker før hun forsvinner ut på gangen.

Jeg står et kvarter inne hos de nyfødete babyene som ligger alene på "akuttrommet". Trekker forsiktig gardin restene som en av babyene er pakket inn i til side for å se det lille ansiktet. Tester ut gripe refleksen ved å putte lillefingeren min inni de små hendene. Hører på små skrikingen og smattelydene mens det sakte går opp for meg at jeg står foran fire nyfødet under. Pulsen roer seg litt. Så det er faktiske det jeg har vært med på i dag.
En mor kommer og henter et av barna, hun skal hjem. Det skal jeg og. Jeg tar med meg veska og hodet fult av inntrykk og går. En helt vanlig dag på Mulago Hospital er over.

Monday, August 20, 2007

The Last Queen of Scotland

Det var vel ikke akkurat det den filmen het, men jeg har ikke sett den, så bruker det som unnskyldning. Jeg ankom Uganda i går, og som ellers blir jeg straks mer mobil og data aktiv med en gang jeg er langt hjemmenfra og savner alt og alle. Jeg skal ikke være livlegen til Ugandas president (heldigvis!), men de neste 6 ukene skal jeg traske rundt på Mulago Hospital og lære mest mulig om barnesykdommer, gynekologi, fødselshjelp og psykiatri. Artig=)

De neste 6 ukene skal jeg og bo sammen med 8 andre fra kullet mitt i en leilighet, dele soverom og sloss om å kommer først på do (tar sikkert baare noen dager før alle har diare`), så her er det duket for intriger og konflikter. Vi har tenkt å legge opp filmingen av opphpldet som et Big Brother show, så følg med så skal du få vite hvordan har det i "Big Brother Uganda"!

Thursday, March 22, 2007

Blogg Sisten

Jeg har blitt "dobbelt-tikket" i blogg-sisten (eller blogg-tikken om du vil). Det står ingenting om hva som skjer da i reglene, så jeg går ut i fra at jeg følger de samme reglene som de som bare er tikket en gang:

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon."

6 rare ting ved meg:
1. Jeg liker egentlig ikke kokte poteter.
2. Jeg synes (fremdeles) det er veldig gøy å leke-slåss. Burde vel egentlig ha vokst fra den aktiviteten, men har fortsatt slåsskamper med min lillebror hver gang vi møtes. Det må vel nevnes at det var litt gøyere da vi var yngre - for da pleide jeg å vinne..
3. Lange joggeturer er en av de tingene jeg liker best å gjøre når jeg skal slappe av.
4. Jeg snakker før jeg tenker. Ok; vet dette er ganske vanlig, men jeg gjør det altfor mye. Dette har blant annet ført til at jeg blir mobbet på stuidet for kommentarer som " Visste dere at tarmen er 7km lang?", og har nok og ført til at jeg har rykte på meg for å være "veldig frekk til å være jente".
5. Jeg har telefon skrekk. Jeg kan for eksempel utsette i ukesvis og ringe til likningskontoret for spør om nytt skattekort. Denne skrekken er så utbredt at den også har fått konsekvenser for mitt forhold til internett. Jeg har generell angst for å bestille biletter på internett, shoppe på nettet og svare på mailer.
6. Noen ganger er jeg så lykkelig at jeg ikke klarer å stå/ligge stille. Jeg bare må hoppe, sprelle eller løpe et par skritt. Dette fenomenet forekommer bare når jeg er alene, som når jeg går tur alene eller når jeg har lagt meg om kvelden.

Ok; jeg tikker: Lise, Else-Linn, Thomas, Marie, Eivind og Hildegunn

Thursday, March 08, 2007

Kristin gjør ting hun ikke kan

Det er ikke bare Harald og Thomas som gjør ting de ikke kan. Jeg er for tiden i Hemsedal og jobber som frivillig på KRIK høyfjellsenter, i tillegg til dette holder jeg på å sette Norgesrekord i å prøve meg på ting på ski som jeg ikke kan. Læringskurven kunne nok vært brattere hvis jeg selv kunne bestemme. Men det er bare å innse at min motoriske gullalder var over for ca 20 år siden, så det er vel bare naturlig at ting tar litt lenger tid. Her kommer en liste over hva jeg hadde tenkt å lære meg før jeg kom hit.

Ski mål for oppholdet:
lære 180
lære 360
lære å grabbe
tørre å kjøre på de store hoppene i "rød parken"
prøve å ha kontroll når jeg kjører på de store hoppene i "rødparken"
lære å raile...dvs først tørre å raile
lære å skjøyte (her er det snakk om på langrennski...)

Det kommer nok ikke som et sjokk, men jeg er ikke spesielt god i å kjøre park. Faktisk så har jeg aldri kjørt noe særlig park før jeg kom til Hemsedal. Det har derimot mine kjære frivilligekollegaer og nye venner her oppe; Henrik, Anne Marit og Audun. De er ikke bare litt flnke til å kjøre park - de er veldig flinke. Så nå har jeg hengt på dem i to uker for å prøve og snappe opp litt tips. Dette funker til en hvis grad, det finns bare et par negative ting med det: at jeg konstant sinker de andre, at jeg er kronisk dårligs i alt på ski...og at jeg er livredd for å slå meg mesteparten av dagen.

..."men, men" har jeg tenkt; jeg er ihverfall flink til å kjøre løsssnø, og det går ikke å være flink i alt=) Denne illusjonen raknet til de grader på tirsdag da jeg pumpet pudder sammen med de andre som var skiinstuktører for Nordfjord folkehøgskule denne uka. Kan si jeg ble frakjørt for å si det sånn... og hvem var det de måtte vente på? Hvis du svarte Kristin på det spørsmålet er det riktig svar. Jeg har derfor i løpet av dennne uka gått fra en "Løssnøkjører som prøver å lære jibbing", til å være en telemarkkjører som prøver å lære løssnøkjøring og jibbing. Greit å få justert litt på selvinnsikten=)Så nå står løssnø kjøring i skog og på lista...

Skulle ønske at jeg nå etter 16 dager kan skryte på meg at jeg hat lært meg ihvertfall halvparten av ferdighetslista mi-det hadde vært løgn. Så her kommer den foreløpige lista:

Ski-ting Kristin (nesten) har lært seg:
hopper 180 på små hopp (men ofte blir det bare 170)
tørr å hoppe på noen av de store hoppene i rød parken
har begynt å kjøre over railen (kan vel ikke akkurat kalle det ekte railing ennå)
kjørte ned en trapp på ski (dette var kun pga gruppepress, og stod ikke på den opprinnelige lista)
har fått skjøyte intruksjon en dag av Tarjei

Flaks for meg at dette ikke er kun er en konkurranse med meg selv, hvis ikke hadde jeg ligget dårlig an. Hvis jeg lærer meg noen fantastiske triks i løpet av uka kommer jeg sikkert til å legge det ut med bilde. Hvis ikke det kommer noe mer oppdateringer om ferdighetene mine er det A) fordi jeg har fått ødelagt all form for selvtillit og ikke orker å skriver mer om det, eller B) Jeg ikke gidder å bruke tid på å legge det ut på bloggen.

Dagens motto 1: Du må gjøre minst en ting hver dag som du er redd for for å volse som menneske!
Dagens motto 2: Even though something is hard for you, doesen`t mean it`s impossible!
Dagens motto 3: No guts no glory!
Dagens motto 4: All glory comes from daring to begin!

Friday, February 02, 2007

Bevar ditt hjerte



Jeg blir stadig vekk overrasket over hvor forut for sin tid Bibelen er: "Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det." Er det noe som virkelig er blitt inn de siste årene så er det å ta vare på hjertet sitt: Du skal ikke røyke, husk å ta tran, (eller aller helst selolje), tren regelmessig, ikke spis majones eller andre ting som inneholder mettet fett, drikk gjerne vin i moderate mengder ( et glass om dagen har visst best effekt), husk frukt og grønnsaker for da får du i deg nok antioksidanter, og for all del vær forsiktig med hvem du velger til å være foreldrene dine! Dårlige gener for hjerte- kar sykdom er kanskje det værste du kan ha. Med det er du kort sagt en tikkende bombe; du kan trene og spise så sunt du bare vil - å likevel få hjerteinfarkt!

Stress...? Ja litt. Det er kanskje litt vel overfokusering her, men det er for all del lurt å ta vare på kroppen sin! Jeg holder på å pløye igjennom utallige sider om hjertesykdommer for tiden, og kort oppsummert så overlever vi ikke uten et relativt greit fungerende hjerte. Får du først hjerteinfarkt, kan du få hjerte svikt, og får du hjertesvikt på venstre side så kan du få lungestuvning- da blir du tungpustet ved aktivitet. Utvikler dette seg kan du bli tungpustet selv når du sitter helt stille. Lungestuvning kommer pga økt trykk i lungearteriene, dette vil videre gi høyresidig hjertesvikt. Og da er du for lengst inne i den "vonde sirkelen"; med generelle ødemer, leverstuvning og vekt økning. Og er det noe vi ikke skal i dagens samfunn så er det jo å gå opp i vekt...

Men det jeg lurer på er engentlig om det var majones avhold og trening Bibelen hovedsaklig hadde i tankene? Ikke det at vi ikke skal ta vare på hjertet fysiologisk, men er det ikke noe her som kommer helt i skyggen av helse og kostholds hysteriet...? "Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det..." Når skal vi begynne å bli hekta på å fylle hjertene våre med gode ting, gode gjerninger og medmenneskelighet, kort sagt sette Gud først? Når blir det overskrifter i Henne, KK, og diverse Shape Up magasin som gir seg ut for at de skal hjelpe oss til å finne det gode liv?

Jeg for min del har et større problem med å fylle hjertet mitt, og fokuset mitt, med de rette åndelige tingene og verdiene enn ikke spise majones og røyke. Det står videre i ordspråkene: "Legg merke til de spor du skal følge, og hold hele veien stø kurs!" Og det er så vidt jeg har skjønt har det noemed å følge etter Jesus og lære av ham: tids prioritering, hjelpsomhet, tilgivelse og fokus. Hva vil jeg skal prege livet mitt?
For tiden går 50% av døgnes timer med på skolen. Det gjør litt for mye med hjertetfokuset mitt. Når ble det å stå på patologi eksamen viktigere enn å ha tid til å bry seg? ...og det å lese to timer ekstra viktigere enn å gå på møte?
Det er en av grunnene til at jeg trenger venner; slik at når at jeg blir for opptatt av andre ting til å bevare hjeret mitt, er det folk som står og viser meg veien tilbake på rett spor.

Tuesday, January 23, 2007

Det snør!

Det er snø i Bergen i dag=) Så da er det håp for ski sesongen 2007! Her kommer noen bilder fra Romsdalen og Skålatårnet for å varme opp psykisk til årets turer...Gleder meg!




Tuesday, December 26, 2006

Happy x-mas!

And so this is christmas?, er et spoersmaal jeg har spurt meg selv en del ganger de siste dagene. For det jeg opplever naa er alt annet ennn det jeg forbinder med jul. De siste ti dagene har jeg vaert i oest afrika, og her er det lite av gloegg, pepperkaker, julemat, og god norsk julemusikk. Det eneste som spilles her er synteziser versjonen av Oh christmas tree, og alle muslimene paa Zansibar gaar rundt aa sier Jambo, Happy X-mas! for aa proeve aa faa deg til aa kjoepe noe i sjappa de har. Nei det er ikke som hjemme!

Jeg har alltid likt aa tenke om meg selv at jul for meg det er at vi feirer at Jesus ble foedt. Alt det andre rundt er koselige tradisjoner som er gode aa ha, men ikke avgjoerende for aa faa en fin jul. Helt erlig var det ikke akkurat det samme jeg satt aa tenkte da vi sent lille julaften ankom Zansibar og ble kjoert langt innover oeya av noen mistenkelige pirat taxi folk: Det kom nok ikke til aa bli jul i aar...

...men det ble jul! Tro et eller ei! Ikke som hjemme, ikke med mange gaver, ikke med kirkegang, ikke med julesanger, ikke den spesielle julemat lukten, ikke med hele familien...men det ble jul. Da jeg sammen med Thomas, Andreas og Torgeir satt leste juleevangeliet og ba mens vi ventet paa maten paa en beach restaurant julaften kveld - ble det jul. Denne jula ble virkelig Jesus bursdag feiret. Det var det eneste vi hadde av alt det som er julete hjemme, men det er det viktigste! Jeg kan vel med haanden paa hjertet si at jul i afrika ikke blir en tradisjon, saa har jeg nok godt av aa foele hva virkelig jula dreier seg om=)